søndag 28. september 2014

Du MÅ ikke!



                                  

Da hun var liten var fru Andersen veldig pliktoppfyllende. Hun gjorde stort sett som hun skulle. Hun kunne for eksempel avslutte leken for å si at nå må jeg gå hjem for å rydde rommet, nå må jeg gjøre lekser eller jeg må passe lillesøsteren min. Enkelte ganger sa den like pliktoppfyllende bestevenninnen 
"Du MÅ ikke!"

Fruen smilte litt. For vi viste jo begge to at vi måtte. Alltid. 
Likevel funderte fruen iblant på hva som ville skjedd om hun rett og slett hadde gitt blaffen. Hva om hun ikke hadde gjort leksene? Fruen så for seg innslag på nyhetene og førstesider i avisen. Som voksen skjønner jo fruen at følgene av en lekseskulking hadde blitt heller minimale, verden hadde gått videre for å si det slik.

Likevel, på tross av denne oppdagelsen, gjør fruen fortsatt det hun skal. 
Men setningen "Du MÅ ikke" følger henne. Hun forsøker å ta bevisste valg, men det er ikke alltid så enkelt. Fruen må gjøre det som blir forventet av henne som mor, arbeidstaker og kone. Disse rollene er krevende og tar mye tid. Det er også til dels fastlagte mønstre på hvordan man skal utføre oppgavene. Men når det gjelder hvordan man skal ha det hjemme, da er fruen fullstendig fri fra ytre krav. Det er fruens frisone. Hun gir fullstendig blaffen i hva som er populært, hva som er fint eller hva som er normalt. Fruen lar humør og kreative innfalll bestemme hva hun skal omgi seg med. 

Du MÅ nemlig ikke ha det slik som alle andre! 

Hva/hvor er din frisone? 


mandag 22. september 2014

Interiørkampen!


Fru Andersen synes at hun selv skal få bestemme hvordan hun vil ha det hjemme. Vil fruen ha hvit sofa, så skal hun få ha hvit sofa. Vil fruen ha hvite gulv, så skal hun få ha hvite gulv. Vil fruen ha levende lys på stuebordet, så skal hun få ha levende lys på stuebordet. Selv om hun har fire barn. 

Å leve etter denne interiør-filosofien har sine ulemper. 
Spaghettisaus på de hvite spisestuestolene for eksempel. Eller youghurt. Eller leverpostei. Eller syltetøy. Og selv om fruen biter tennene sammen og tenker at 
"JEG SKAL HA HVITE STOFFSTOLER SELV OM JEG HAR FIRE BARN!"
har det hendt at hun har leflet med tanken på plaststoler som kan spyles rene. 

Men fruen har vasket og gnikket, og fortsatt kampen for selvbestemte stoler. Helt frem til i går. De nyvaskede stolene hadde et hardt møte med blåbærsmoothie og det ble rett og slett for mye for fruen. Stoffstolkampen hennes ligger i dette øyeblikk nede for telling.

Trestoler med voksduktrekk som kan tørkes rene i et sveip er kommet opp fra kjelleren. 
Stillingen mellom fruen og barna er 0-1.

Styrer barna dine interiørvalg? 

søndag 7. september 2014

Like bra som brukt



Denne måneden deltar fru Andersen med et bilde av stuen i NIBs utfordring "like bra som brukt". 

Å vise frem bruktkjøp er null problem for fruen. Hele huset er fullt. På grensen til overfullt. Fruen skjønner det ikke helt selv. For i sommer forsøkte hun virkelig å tømme huset for lopper. Fruen har solgt bruktkupp på finn.no, levert ymse til bruktbutikken i nabolaget og kjørt stoler, trekasser og tallerkenhyller til sine søstre i Bergen. 

Det har blitt litt bedre plass i kjelleren og målet om å kunne få bilen inn i garasjen er nærmere enn noen sinne.  Men fullstendig bruktkupp-fri er fruen altså ikke, og det er like greit. For hun liker egentlig best å omgi seg med brukte ting og tang herfra og derfra. Så får det heller våge seg at enkelte synes fruens hjem til tider ser ut som et loppemarked! 

 Hva synes du, er brukt like bra som nytt? 


søndag 24. august 2014

Stolt!


I dag er fru Andersen stolt! 
Saken hun har laget for VG er på førstesiden. 

Har du lyst til å lese om hvordan du kan gi badet ditt en rimelig make over? 

Da må du løpe ut og kjøpe dagens VG

mandag 18. august 2014

En god dag!


I dag var det første skoledag. Fru Andersen sine tre jenter begynte på videregående, ungdomsskolen og barneskolen. Alle tre var spente og forventningsfulle, men kun den yngste ville holde fruen i hånden på skoleveien ;-) 

Fru Andersen mener at en god dag begynner med en fin morgen og en koselig frokost. 
En god start ved kjøkkenbordet rett og slett! 

Og når hverdagen er hektisk gjelder det å planlegge og å forberede. Smøre matpakker, legge frem tøy og dekke bordet kvelden før. Slik får fruen tid til en hyggelig og rolig frokost. 

Med et bilde av dagens frokostoppdekning deltar fruen i NIB og IKEAs utfordring:




mandag 21. juli 2014

Alt går!


Fru Andersen har i mange år levd med mottoet "Alt går i en golf"Uttrykket stammer fra fruens mor og søstres felles turer til Ikea der det ble handlet stoler, duftlys og lamper uten tanke på om det var plass i bilen. Skulle fruen eller en av søstrene ymte frempå om at det kanskje kunne by på problemer å få stæsjet med hjem, svarte fruens mor: Alt går i en Golf. Og det gjorde det. Utrolig nok. Alltid. 

Så derfor, nå når fruen er på bilferie, med fire barn og mann, da begrenser hun seg ikke. Når alt går i en Golf må jo enda mer gå i en Toyota syvseter!  Med takboks! 

Men herr Andersen er ikke alltid enig. I år mumlet han om at fruens loppisfunn og bruktkjøp ville føre til at halve ungeflokken måtte sendes hjem med fly. Herr Andersen svettet mens han forsøkte å finne plass til et uhåndterlig (men veldig fint trau fra 1800-tallet). Fruen forsøkte seg på å forklare at alt går, uten at det lettet nevneverdig på stemningen. Hun tilbød seg å sitte med trauet på fanget hele veien fra Bergen til Oslo. Da fikk fruen til svar at det trauet, det ville herr Andersen ikke ha i sin synsradius ever! 

Til slutt kom herr og fru Andersen, fire unger, kofferter,  pakkenelliker og trauet seg avgårde. Vel hjemme plasserte fruen trauet på den tiltenkte plassen. For å oppdage at det kanskje ikke passet så godt inn som hun hadde sett for seg. 

Typisk! 

søndag 6. juli 2014

Dyrt eller billig?


I blant får fru Andersen spørsmål om ikke interiør er en dyr hobby. 
Da svarer fruen at jo, det kan det nok være. Dersom man vil ha det siste nye, skifte ut møbler hver helg og jevnlig faller for trendy interiørfristelser. 

Men endringer i hjemmet trenger ikke koste noe særlig. 
Du kommer langt med gjør-det-selv prosjekter, brukte møbler og arvegods. For fruen er det nettopp denne miksen som gjør interiøret spennende og inspirerende. 

Hva tenker dere om dette?