50-tommeren skal ut!

Fru Andersen liker ikke store tekniske dupeditter. Og flatskjermen på 50-tommer som herr Andersen brakte i hus ble inget unntak. Fruen har brukt de siste dagene på å gruble over hva hun skulle gjøre med tven, fruen har til og med forsøkt å se på den med nye og blide øyne uten å lykkes.

Fruen har tenkt hardt og lenge, og jammen så lønte det seg! Langt bake i hodet et sted kom fruen til å tenke på at Elkjøp reklamerer med 30 dagers bytte og returrett. Kan det være sant? Fruen sjekket på nettet og så at det stemte, hos Elkjøp kan man levere tilbake alle varer innen 30 dager! Og få pengene igjen!

Fruen løp til kalenderen og fant raskt ut at tven kunne returneres innen fristen. Jippi! Herr Andersen, som etter 13 år er vant med fruens nykker, godtok returplanen etter en liten (men overbevisende) overtalelsesrunde. Snille, snille herr Andersen!

Så nå er påskens plan å få skrudd den svære svarte boksen ned fra veggen og pakket den ned i esken. På lørdag skal den fraktes hjem til Elkjøp og de andre 50-tommersvennene sine.

I kveld blir det gravøl foran skjermen, fruen skal være svært overbærende med smuler, flasker og ledninger!



P.s I love Elkjøp.

Spisestuestoler og ender

Her kommer noen bilder av spisestuen. Endelig hvitmalt!

Prosjektet ble mer omfattende enn planlagt, men det er jo slikt som skjer. Det lyse bordet krevde nye stoler. Hadde opprinnelig tenkt å kjøpe trekk til å ha over de gamle, men de gamle spisstuestolene må ha vært av særs unik størrelse for ingen "standartrekk" passet.

På bloggen "Englehvitt" så jeg stoldrømmen, fikk vite at de var fra IKEA. Kjøpte de samme men med kort trekk, mest praktisk med tre barn i huset. Trekkene kan vaskes i maskin og er virkelig uhellet ute (som det jo så ofte er) koster det 79 kroner for et nytt. Levelig!

Måtte male stolbeina, og som skrevet tidligere hjalp Stella til med det.....

Dagen har ellers gått med til å besøke søstre, nieser og nevøer, mate ender og strikke. Koselig!

Skrekk og gru

Nå har fru Andersen tenkt å vise dere den grusomme sannheten om stuen. Det advares mot sterke bilder!

I vinterferien måtte den sjenken som opprinnelig sto i stuen flyttes da herr Andersen kom hjem med nytt tv. Feriekosen skulle tas til nye høyder med 50-tommer og surround. Hvordan i allverden kunne fruen gå med på å ha en 50-tommers flatskjerm i stuen?! Hun må ha vært midlertidig utilregnelig. Det finnes jo ingen annen forklaring.

Det er krisetider i heimen, det er ihvertfall sikkert. Den hvite sofaen som ingen fikk lov å sitte i er nå dekket av smuler, bordet har fått ringer i treverket etter glass og flasker, putene er flekkete og deformerte, ledninger ligger på kryss og tvers, fjernkontrollene og tuneren fra Canal Digital utgjør de dekorative elementene.






Og som om ikke dette var nok, herr Andersen er en spreking som jevnt og trutt løfter kilo etter kilo for å holde vedlike biceps, triceps og andre cepser. Herr Andersen er i utgangspunktet forvist til skjulet med sine sysler, men da det var så kaldt i vinter synes fruen plutselig synd på ham som holdt på å fryse fast i vektstangen. Og plutselig empati førte til at vektstenger, benk, matter og kilo kom inn i stuen.



Nå er fruen i ferd med å gå fra konseptene, hun har ikke vært i stuen på uker og holder dørene lukket, men hun har bestemt at marerittet må få en snarlig ende.

Will be continued!

Påskekrim

Ved frokostbordet var alle enige om at påskekrimmen som er trykket på melkekartongen var "a pice of cake" som de sier i utlandet. Skufffelsen var stor, for denne melkekrimmen har vært påske-frokostunderholdning i årevis. I år følte fruen seg snytt fra å kunne briljere. " Gu kor enkelt, har du issje skjønt an herr Andersen?" pleier fruen å si, med en påfølgende litt sånn overlegen latter og gjerne litt lett hoderystende. Så når niåringen utbasunerer hvem som er kollekttyven halveis i historien, ja da føler fruen seg forbigått. Så Tine melk, skjerpings altså!

Men i påvente av mulig briljering ved påskefrokostbordet i 2011 fant fruen ut at hun måtte skape litt ekte krimstemning selv. Om ikke krimmen kommer til fruen, må fruen komme til krimmen! Derfor er påskekrimmen; "Hvem verpet påskeegg på spisebordet?", i gang her i huset. Det deles ut nye ledetråder hver dag og hvem som har verpet må avsløres før påskeeggene kan deles ut.

Gjett om fruen briljerer, ler overlegent og rister overbærende på hodet!

To utålmodige damer

Jeg har virkelig fått øynene opp for alle kreative og inspirerende blogger der ute på verdsveven. Men når jeg ser bilder av andres flotte hus og hager blir jeg lettere hysterisk! Jeg tenker at det ser helt fryktelig ut her hjemme hos oss og at jeg må gjøre noe med det NÅ! Og siden NÅ betyr NÅ, drar jeg frem oljemalingen og setter i gang med Stella rundt beina. Skal vi male spisebordet, spør jeg. Da, sier Stella.

Spisebordet har vi hatt i mange år. Det var kjøkkenbordet vårt da jeg var liten, og en gang på 80-tallet skrev jeg på bordplaten. Jeg husker ikke hva jeg skrev og skriften har blitt utydelig med årene, men jeg ser at det står noe med "lekser". Nok om det, nå skal bordet bli hvitt!

Jeg vil ha søppelsekker under bordbeina mens jeg maler, siden dette ikke akkurat er et planlagt prosjekt må man ta det man har. Vi sloss litt om søppelsekkene, Stella vil helst løpe rundt med dem. Når hun ikke får søppelsekkene vil hun ha malepenselen. Hun blir plassert ved bordet sitt med en kopp rosiner som bestikkelse.

Jeg får unna det første strøket på spisebordet og begynner på stolbeina. (Det ble plutselig nødvendig å male dem også) Men små raske føtter, med nye joggesko på, sitter ikke stille så lenge.

Stella vil virkelig ha den penselen, så veldig gjerne at hun drar meg i buksen og skubber meg i baken. Dermed blir komfyren også fornyet. Fint mønster!

Før alt og alle blir dekket av oljemaling kaster jeg viktige prinsipper overbord, sjokoladebestikkelse deles ut!

Bokjakt

Både herr og fru Andersen liker å lese. Både herr og fru Andersen har meldt seg inn i bokklubber på grunn av fristende innmeldingsgaver uten å huske å avbestille kommende bøker. Både herr og fru Andersen har lest flittig til utallige eksamener. Både herr og fru Andersen har derfor endel hyllemeter med bøker. Men bare fru Andersen har sett på dette som et problem. Fru Andersen har lurt på hvor alle bøkene skal stå.

Fru Andersen har spikret opp hyller ute i skjulet. Fru Andersen har stuet bøker i skapene under kjellertrappen. Fru Andersen har stablet bøker i banankasser under gjestesengen. Fru Andersen har satt bøker i garasjen. Fru Andersen har plassert bøker mange rare steder. Fru Andersen glemte etterhvert hvor disse rare stedene var.

Herr Andersen synes dette var irriterende.

Plutselig en dag fikk fru Andersen en god ide. Innebygde hyller, det blir bra. Lurt sa herr Andersen.

Både herr og fru Andersen synes det ble fint! Men fru Andersen leter fortsatt etter bøkene.......

Hvor solen alltid skinner...

I går fikk jeg beskjed om at det var meldt sol og 13 grader i dag, så i dagtidlig (veldig tidlig) satte jeg Stellisen i vognen og la i vei. Det var jo litt grått ute, men det er tidlig ennå tenkte jeg, det kommer til å lette. Vel, halveis i skogen var vi ganske våte og jeg begynte å innse at dette ikke ville bli noen solskinnsdag. Men hva er vel bedre enn da å dra til et sted hvor solen alltid skinner? Til Stoff og stil!

Alle kommer vel i sommerstemning av dette:



Eller ihvertfall av dette:




Det ble med hjem noen meter av både det ene og andre uten at jeg helt vet hva jeg skal sy. Kanskje en kjole til Stellisen, eller et teppe, uansett blir jeg veldig glad av å bare se på stoffene der de ligger!

Er du ikke så heldig å ha en Stoff og stil butikk i nærheten kan du besøke nettbutikken, den finner du ved å klikke her.

Alle bildene ovenfor er lånt fra nettbutikken.

Utfordringen

Jeg fikk utfordringen "finn fem GRØNNE gjenstander i hjemmet ditt" fra bloggeren Natalie.

Gjenstandene skal være i stuen, kjøkkenet eller gangen. Det hele skal dokumenteres med bilder som legges ut på bloggen. Meningen med utfordringen er at man skal merke seg hvilke farger det er lett å dra inn i hjemmet og være åpen for andre farger i fremtiden. Så neste gang oppfordrer jeg dere til å velge en farge dere vanligvis ikke hadde valgt.

Jeg sender utfordringen videre til Christines rede.Finn fem ROSA ting i ditt hjem, (stue, kjøkken, gang), legg ut bilder og send utfordringen videre. Da kan du velge farge. Gleder meg til å lese om resultatet!

Dugnad

Nå når snøen er historie er det plutselig mye som må gjøres ute. Jeg har skrevet en lang liste. Heldigvis har vi to store jenter som kan bli med på en hagedugnad, de kan beise, spyle og koste.

I år skal hagespisebordet beises. I fjor lette jeg lenge etter et stort spisebord til å ha ute, jeg fant ett på Living i vasket eik, men det delte seg i to etter noen uker. Det ble derfor returnert og jakten etter bord begynte igjen. Jeg holdt nesten på å gi opp, for hvor finner man et utebord som er tre meter langt, solid og uten mange klaffer! Min far kom meg til unnsetning og snekret sammen et bord og en benk på en formiddag. Jeg ble kjempefornøyd og mange av fjorsommerens måltider ble inntatt ute. I år skal altså bordet og benken beisest før vi tar det i bruk. Lenge tenkte jeg å beise det mørkebrunt, samme farge som terrassegulvet og det runde hagebordet vårt, men nå lurer jeg på om jeg skal gå for hvitt?!

Jobben skal uansett gjøres av eldstejenten ;-)

Fretex-tur

Det virkelig bøtter ned i dag og det er skikkelig vått ute. De to eldste jentene våre går på samme skole. Den ene gikk avgårde i god tid før halv ni, med fullt regntøy på, til og med sekken hadde regntrekket godt trukket over. Den andre løp ut døren to minutter før det ringte inn, i joggesko og dongerijakke. Det er virkelig morsomt å se hvor ulike de to er!

For å ikke tilbringe hele dagen inne tok minstejenten og jeg oss en tur på trampolinejakt. Den gamle er ødelagt og vi lovet jentene ny denne våren. Uheldigvis fikk vi ikke med oss trampolinen hjem, den var for stor til å legges i bagasjerommet. Men ikke så galt at det ikke er godt for noe, vi stakk innom Fretex og der fant jeg en skjønn ørelappstol! Den var jo også for stor til at jeg kunne få den inn i bilen, men her var motivasjonen til å bakse, løfte og skubbe sterkere, så stolen ble med hjem. Nå står den fint på plass ved terrassedøren!

En rett og to vrang

Stella i hjemmestrikket bukse. Jeg hadde ikke strikket siden håndarbeidstimene på barneskolen før jeg begynte på denne så er ganske fornøyd med meg selv. Stella sitter på barnestolen som jeg fikk da jeg var liten, skulle gjerne hatt en til, kanskje jeg finner en på ett av vårens loppemarkeder? Til venstre er det nye friske teppet til kjøkkenet, det ble vår her inne hos oss straks det kom på plass!

Vår!

Vi har hatt en flott helg på hytten. Jentene har lekt mye ute, blant annet vært på piknik i toppen av et furutre og bygget snøhule. Været var ikke akkurat det beste, skitrekkene var stengt på grunn av overvann (er det mulig?) og snøen lå dyp og tung. Men når man sitter inne i en varm og god hytte, hører vinden og sluddet piske rundt hytteveggene, stearinlysene er tent, tapasen står på bordet og man har vunnet i vri-åtter, da er det inget sted man heller vil være! Vi skal tilbake igjen i mai, jeg gleder meg allerede.

Tilbake i byen så vi at våren var på fremmarsj. Endelig! For første gang siden november kunne vi kjøre bilen helt opp til huset. Utrolig deilig! Alt blir så mye lettere når snøen er borte, og man føler seg liksom litt lettere og gladere.

Hyttemegtutur!

I dag er det bare å skride til verket. Fire par langrennski med sko og staver, fire par alpinski med sko og staver, en pulk, en vogn, skiklær for fem, ekstra skibukser til jentene, 10 par votter/hansker, mat for et par tusen kroner (inkludert lammelår), tre barn og en mann skal pakkes ned og plasseres i bilen. Vi skal på hyttetur i helgen. Gleder meg veldig, men det er jammen litt styr før en kommer seg avgårde!

Heldigvis har minstejenten funnet roen med fargestiftene slik at jeg får anledning til å pakke i fred. Hun sitter så fint og tegner ved bordet og stolen som jeg fikk av min morfar da jeg var liten. Den gangen var settet rødt, senere ble det blått og nå er det hvitt. Jeg hadde helt glemt at vi hadde dette settet, det er jo litt aldersforskjell mellom mellomste og minste, så det har ikke vært i bruk på noen år. Veldig gøy å finne det frem nå! Det er så kjekt med ting som har historie og minner knyttet til seg, det gir personlighet. Det er jo ikke så inspirerende å ha et hjem som ser akkurat ut som side 34 i IKEAkatalogen!

Inspirert av mamma

Mamma er en stor inspirasjonskilde når det gjelder hjem og interiør. Hun er veldig kreativ og har mange ideer som hun setter ut i livet. Mamma maler blant annet bilder og dette bildet har jeg fått av henne. Jeg liker det kjempegodt!