New York er oppskrytt!

Fru Andersen har lenge gått og tenkt på en ting, faktisk skikkelig ergret seg over en ting. Nemlig det store NY-bildet i stuen! 

(Duken aner fred og ingen fare på spisebordet.)

Fruen synes NY-bildet var tøft og stilig da det ble kjøpt, men i kjent fru Andersen-stil så endret fruen mening etterhvert. Størrelsen er grei siden stuen er stor, men fargen for mørk og motivet for "kult". Noe nytt i samme størrelse fant fruen aldri, selv etter iherdig jakt. Fruen ville derfor male over bildet. 

(Se der ja, duken er stor nok!)

Herr Andersen, som lar fruen styre på som hun vil med det meste fant plutselig ut at det bildet, det var jammen svært betydningsfullt for ham altså! Og gud forby at noen skulle male over det! Plutselig kom herr Andersen dragende med alle fruens mislykkede prosjekter. 

(Nydelig malevær!)

"Du husker vel den lampen du skulle lakke som vi måtte kaste?". "Hva med de femten metrene med strie du skulle sy noe av?. "Spisestuen du kjøpte dyrt og solgte med enormt tap da du plutselig ikke likte den, har du glemt den?". "Bildene du malte i fjor, brant du ikke dem på ryddesjau-bålet i vår?". Hva er det egentlig du har snekret som står ute i sykkelboden?".

(Bye-bye New york!)

Herr Andersen gav seg ikke altså! Fruen lokket og lurte men uten resultat, OMG, gamle teknikker fungerte ikke. Krise! 

Men i dag, da herr Andersen satt og klødde seg i hodet på jobben, da hadde fruen fått nok. Fruen røsket den skitne duken av spisebordet, hentet restene av husmalingen og gjøv på med dødsforakt. På duken altså! 

Fruens mor bestemte at fruens far skulle lage en treramme (Tuuuuuuusen takk!). Fruens far laget en treramme (Tuuuusen takk!). Og sim-salabim og abra-kadabra, der fikk fruen et lysere bilde! 

Så VÆRSÅGOD herr Andersen, håper du og NY-bildet ditt får mange fine år sammen der ute i skjulet! 

Ps: Herr Andersen må ikke bo i skjulet altså...Men alle tingene hans må stå der! 

Fruen gjør kort prosess, og starter på nytt...

I mange år har fru Andersen samlet på oppskrifter og inspirerende interiørbilder. Revet ut sider i ukeblader og aviser når bildene blir for fristende. 

"En dag", har fruen tenkt, "da skal jeg bake denne kaken", "en dag, da skal jeg sy slike puter", "en dag, da skal jeg......"

Lørdag fant fruen ut at det var på tide å sette i gang. Fruen må innrømme at hun ble så smått overveldet av bunken med utklipp før hun hadde begynt. 

Men etterhvert som fruen bladde i utrevne sider og notatbøker ble "to-do"-listen kortere og kortere! Straka vegen til søppla med utklippene. Jippi! For fruen trenger ingen oppskrift på hvordan tilberede pinnekjøtt til jul. Det har nemlig fruen gjort hvert år de siste 13 årene. 

Fruen trenger heller ikke nye oppskrifter på rundstykker, brød og kaker. Hun kan noen favoritter utenatt uansett. Fruen trenger heller ikke sy puter, herr Andersen og småjentene bare setter seg på dem og griser dem til. 

Fruen raste videre gjennom bunken og kom til at hun egentlig ikke trengte å gjøre noen av prosjektene. For en enorm lettelse!

Fruen følte seg plutselig ti kilo lettere og konstanterte at hun hadde tid til overs! 

Så da.....

Da.... Da ble det bakt banankake av de brune bananene, en ny ladning solsikkerundstykker og vaniljeknuter. Det nye skapet i spisestuen fikk litt "innhold" og mange små messingstaker ble sprayet i sølv. (Fruen ser for seg slike små sølvstaker med hvite lys i spredd utover hele spisebordet julaften)

(På tavlen står det: Snart er det noen som har bursdag. Det er eldstejentens verk, og det er hun som snart har bursdag også. Mulig hun føler herr og fru Andersen trenger en liten påminnelse om den forestående dagen!)

Etterpå satte fruen seg ned og noterte fremtidige prosjekter, side opp og side ned.

 Fruen hadde sett oppskriften på en Oreokake her i bloggeland, tv-stuen må ommøbeleres, gulvene på barnerommene skulle vært hvite, å sy noen nye spisebrikker hadde gjort seg, osv. 

Sukk! 

Fruen fikk en følelse av at hun hadde kommet like langt...

Fin fredag!

Akkurat nå er herr Andersen ute og sykler med minstejenten. Mellomstejenten er på overnattingsbesøk, eldstejenten er på trening,  og fru Andersen steker kjøttboller/dekker bordet/blogger. Herlige fredagskveld! 

I går fikk fruen tak i dette skapet. Fruen tenkte det ville passe fint på minstejenten sitt soverom etter noen strøk hvitmaling. Men herr Andersen og fru Andersen synes skapet var så tungt at det endte i spisestuen.

I tillegg påsto herr Andersen (heeeeeeeeelt uavhengig av at skapet var tungt og trappen smal og bratt) at skapet passet helt perfekt i spisestuen! Uansett, der får skapet rett og slett stå, ihvertfall til superkreftene kommer tilbake! 

Tidligere i dag, på frisør/mathandel/levering av småjente/loppis - tur, kom fruen over dette lille bildet. To kroner! 

Bildet ble foreløpig (det meste er egentlig veldig foreløpig hos herr og fru Andersen), plassert i den lille kjøkkenhyllen. Der har Jesus`en godt selskap av en liten voff-voff og en legojente som noen (!) har satt der. 

Til slutt en liten anbefaling fra fruen. Stikk innom denne bloggen og meld dere på trekningen av hjemmesydde kjoler i nydelig høstlilla babycord! 

God helg alle ihopa! 

Hverdagskjærlighet.

Fru Andersens søte, snille og gode herr Andersen finner seg i de fleste av fruens påfunn. Herr Andersen bærer, flytter, maler og betaler, selv om han ikke skjønner poenget med alle endringene. Noen ganger trengs det litt kvinnelist og overtalelser, men fruen får det stort sett som hun vil.

Herr Andersen synes nok av og til at påfunnene er litt sånn på kanten av det normale, men han tilpasser seg etter beste evne. I går kveld skulle han hente småjentene på rideskolen, på vei hjem så han en kabeltrommel. Uvisst av hvilken grunn, men ved synet av denne skal han ha tenkt på fruen. 

Herr Andersen stopper og vil lempe trommelen inn i bagasjerommet, men der i bagasjerommet ligger en hylle fruen har fått tak i tidligere den dagen. Det regner sidelengs men herr Andersen gir seg ikke, han bestemmer seg for å binde hyllen på biltaket. Tauet som pleier å ligge i bilen til slike formål er borte vekk. Herr Andersen trekker lissene ut av skoene sine og binder hyllen fast på taket med dem. 

På veien hjem spørr herr Andersen småjentenes venninne om hun synes familien Andersen er gale. "Nei, men litt utenom det vanlige", svarer venninnen! 

I dag har fruen tredd lissene tilbake i skoene til herr Andersen, lagt planer for kabeltrommelen og gledet seg over hverdagsromantikken! 

Fruen takker for alle koselige kommentarer! Det er så kjekt at noen vil lese det fruen skriver, og at dere gir tilbakemeldinger på det hun sysler med. Selv om fruen prioriterer det høyt, er det ikke alltid hun har tid til å titte innom dere alle, men dere skal vite at hun setter pris på dere og leser alle kommentarer! Tusen takk til alle trofaste og nye følgere!

Høstommøblering!

Hos fru Andersen skinner solen inn de nyvaskede vinduene (måtte bare få det med nyvaskede vinduer frem altså!). 

Men likefult er det høst i luften. Minstejenten hadde en kort men kjekk dag i barnehagen i dag og da hun kom hjem ba hun selv om få ta en liten lur. 

Fruen vet og utnytte tiden, etter å ha vasket huset og kastet helgens visne snittblomster og potteplaner (fruen eier ikke grønne fingre) var det på tide å få ut den store grå og mørke stolen i stuen!

Denne stolen står nå i gangen, mens fruen venter på at mer muskelkraft skal komme hjem og bære den videre ut i skjulet. 

(Glemte å ta før bilde av stuen, men fant et gammelt og grumsete ett på mobilen, det får duge selv om ikke hele stolen vises)

Herr og fru Andersens stue er ganske stor og litt vanskelig å møbelere synes fruen. Derfor ble ulike stolvarianter til salongen testet ut i dag. Fruen holder en knapp på den lyse kurvstolen, men den var jo veldig fin der ved glassterrassen også da, (se lengre oppe). 

Men den gode, gamle grønne duger jo også i glassterrassen. 

(Hmm, hvor ble den hvite puten som lå i stolen av da?!)

Hvilken stol synes dere passer best i stuen?

Fruen har lyst til å slipe gulvet, bytte ut både det store mørke bildet og salongen med noe lysere, men da må fruen sende herr Andersen bort. For slike store forandringer gjøres best sånn uten at herr Andersen vet hva som foregår! 

Nå skal fruen fore småjentene med ostehorn før hun skal ut på plantejakt, da blir det ihvertfall litt mindre sterilt her inne! 

Fruen ønsker dere alle en flott mandag!

Det nærmer seg!

Da var ferien ugjenkallelig over, i morgen skal herr Andersen på jobb og småjentene på skole og i barnehage. Fru Andersen har heldigvis litt over en uke på seg før det forventes at hun stiller på jobb. 

Men høstfølelsen er kommet, det er et nytt semester. Og for fruen betyr det nesten det samme som et nytt år!

En perfekt anledning til å sette seg mål, begynne på nytt og tenke at nå; "nu skal alt bli så meget bedre"!

Det er sjelden fruen lykkes med å gjennomføre alle høstforsettene, akkurat som med nyttårsforsettene, men halve morroa er jo å skrive dem ned! 

Andre som har høstforsetter?  

Ta det piano!

Fru Andersen får av og til ting for seg. Det kan for eksempel være at fruen plutselig mener at sofaen må flyttes, at bildet fruen kjøpte for ett år siden er stygt, at den nymalte veggen har feil gulskjær i seg eller at en ny kommode er svært påkrevd.

I dag har fruen fått det for seg at lykken det er et piano. Fruen har så veldig lyst på et gammelt piano! Et piano med stearinlysholdere. Et piano småjentene skal spille julesanger på. Et piano så blankt at man kan speile seg i det. Et piano som hele familien skal samle seg rundt. Et piano! 

På finn.no (hvor bildene er hentet fra) finnes det mange slike pianodrømmer. Så mens fru Andersen går rundt og vurderer  akkurat hvor denne pianoherligheten skal stå prøver herr Andersen seg med irriterende kommentarer som:  " Det er jo ingen av oss som kan spille piano". " Blir det ikke fryktelig tungt å få i hus". "Hvordan skal vi stemme det". "Hæ, nei vi kan ikke flytte tv-en!" "Vet du egentlig hva du skal se etter når det gjelder pianokjøp."   "Kan du ikke heller ta å male en vegg eller noe." 

Så spørs det da, om fruen styrket på rein pianorus egenhendig snart kommer bærende inn dørene med et vakkert piano, samler småjentene rundt seg, tøyer litt på fingrene og setter i gang med Rachmaninovs klaverkonsert nr. 2 og 3. 


Ps:
Ha en strålende musikalsk aften alle sammen, og tusen takk for alle gode og støttende kommentarer på gårsdagens innlegg!