Nytt "familiemedlem"!

Fru Andersen er som kjent en utålmodig sjel, 

men hun har etterhvert lært at litt tålmodighet kan lønne seg. 

Fruen har lenge hatt lyst til å ha et sittemøbel i gangen. 

Og fruen har sett på forskjellig uten å bli skikkelig in love!

Og det fruen ble litt in love med var for dyrt. 

Da fruen fikk tilbud om en gammel sofa takket hun ja!

Og for et lykketreff, kjempefine sofen som passer PERFEKT i gangen! 

    

Seeeeee på den da! 

Flere som blir forelsket?

Her kan dere se hvordan gangen var før sofaen kom i hus. 

I gangen står også en gammel reisekiste, 

og på veggen henger bilder av småjentene festet i et gammelt vindu. 

Ops!

 På tide at et bilde av lillebror også kommer inn i vindusrammen. 

Oliventreet kjøpte 

fruen på IKEA i vår.  

Treet står medtatt,


men i live,

i gangen. 

Her ser dere, fra gangen,

 gjennom fruens lille kjøkken og videre inn i spisestuen.

Den store klokken har fruen kjøpt på Kremmerhuset. 

Nå skal fruen, småjentene og lillebror på en liten reise, 

vi blogges igjen når fruen er tilbake.

Ønsker dere med dette en 

          fin høstferie!

Håper dere får herlig vær, kjekke dager og flotte stunder. 

Mange klemmer fra fru Andersen! 

SylteTØYS!

I fru Andersens hage er det et kjempestort plommetre 

og derfor har det hos fruen blitt kjempegodt plommesyltetøy, plommekake, plommepai, 

plommegrøt og kjempedårlig plommesaft!

                                    

Da fruen drev med all denne plomme-foredlingen var hun ikke i bloggemodus

 og derfor heller ikke i ta-bilder-av-alt-modus!

 Men i den åpne barnehagen har minstejenten dekorert syltetøyglass og laget 

eplesyltetøy så fruen tenkte at bilder av EPLEsyltetøy kunne forsvare et innlegg om 

PLOMMEsyltetøy!

Minstejenten har sluttet med å løpe vekk når hun ser kameraet, 

nå synes hun det er morsomt å bli tatt bilde av. 

Men hun synes det er aller morsomst

 å tøyse og tulle!

Oppskrift på kjeeeeeeempe god plomme-kake-pai-nammis:

- Plommer 

- 3/4 dl brunt sukker

- 1 ss vaniljesukker

- 3 dl hvetemel

- 1ts bakepulver

- 3/4 dl sukker

- 125 g kaldt smør i terninger

- 1 egg

- 1ss melis

- 1 krm malt kanel

Skyll plommene og del de i to. Legg plommene med rundsiden ned i en ildfast form. Strø over en blanding av brunt sukker og vaniljesukker. 

Bland mel, bakepulver og sukker i en bakebolle. Tilsett smør/margarin og smuldre med fingrene til grynet masse. 

Tilsett egg og melk og rør til jevn røre. 

"Klask" røren med en skje utover plommene. 

Stekes midt i ovnen på 175 grader i ca 20-30 min. 

Når plomme-kake-pai-nammisen er ferdig blandes melis og kanel og strøs over. 

Jummi!

Fruen har visst knipset et dårlig mobilbilde av plomme-kake-pai-nammisen. 

Det ser ut som om den er dekket av mugg, men det er altså melis. 

Litt lettere å få tak i melis enn mugg liksom;-)

En god dag 

og mange klemmer sendes til alle fruens skjønne lesere! 

Tusen takk for koselige kommentarer og meldinger, det VARMER! 

Mer sofadebatt og psykiatriske diagnoser.

Etter forige innlegg har fru Andersen fått hyggelige kommentarer om hvordan leserne 

kombinerer interiørinteresse/hvite møbler og familieliv, noen synes fruen er litt rar - og det er helt greit! 

Takk for alle kommentarer kjære bloggevenner! 

Men Fruen har også mottatt noen mail hvor avsendere stiller 

spørsmål ved fruens mentale helse.

 Fruen har blitt diagnostisert av flere personer, som i tillegg vurderer fruen klar for 

et liv på institusjon. 

Tja, ikke sååååå hyggelig da! 

Det gikk tydeligvis inn på flere at fruen har fredet den hvite sofaen i stuen. 

Selv om fruen i innlegget skrev at herr Andersen og fruens barn har fri tilgang til 

de andre sofaene i huset

 føler fruen at hun bør forteller litt mer om sofaforbudet. 

I den omtalte sofaen sitter fruen, herr Andersen, småjentene og lillebror ikke så ofte, 

gjerne bare når det er gjester på besøk eller når de skal 

kose seg litt ekstra. 

Vegg i vegg er det nemlig en stue til, hvor pianoet og tven er plassert. 

I den stuen er det lysere, kortere vei til toalettet (det er jo viktig, haha) 

og en større sofa hvor alle får plass. 

(Bildene i dette innlegget er fra  denne stuen.)

Her sitter fruen, herr Andersen, småjentene og lillebror ofte. 

Og i helgene spiser vi gjerne i sofaen mens vi ser på Idol, Skal vi danse eller en film. 

Også denne sofaen er hvit, 

og snur du en sofapute er det garantert en sjokoladeflekk (eller tjue), snørr og ketchup på trekket. 

Når det blir for mange flekker på begge sider av putene får trekkene

 en omgang i vaskemaskinen. 

Herr og fru Andersen har også en kjellerstue hvor småjentene og deres venner ofte holder til. 

Det er ikke uvanlig at det er mange tenåringer der nede. 

I helgen overnattet fire jenter pluss eldstejenten i kjelleren. 

Det er veldig kjekt å ha plass til at småjentene og herr og fru Andersen

 kan ha besøk samtidig uten at alle alltid må sitte sammen i samme sofa! 

Herr og fru Andersen synes det fungerer supert med stuer hvor en stue liksom er 

litt "finere" enn de andre. 

Og fruen har ikke dårlig samvittighet for at småjentene ikke får storme inn i huset 

og kaste seg ned i akkurat denne ene sofaen til hverdags.  

Med dette erklærer fruen seg selv for friskmeldt og satser på å unngå

 innleggelse i denne omgang!

Hvite møbler og barn (og/eller mann) ?

Fru Andersen får noen spørsmål om hvordan det er å ha lyse møbler

og fire barn. 

Samtalen mellom fruen og minstejenten her om dagen kan nok kaste lys over

situasjonen:

Minstejenten: (Stående ved sofabordet) "Mamma jeg må ikke sitte i fofaen!" 

Fruen: "Nei, DET må du ikke, det er jo voksensofaen. "

Minstejenten: "Ja, jeg trenger ikke sitte i fofaen jeg! "

Fruen har nemlig innført noen forbudssoner i huset. 

Og den hvite sofaen er forbudt.

Fruen synes det er godt å ha noen områder i huset som barna bokstavlig talt 

ikke setter sine merker på! 

Og for dere som nå er redd for at fruens barn ikke får

sette seg ned i sitt eget hjem. 

Så kan fruen berolige med at sofaen i kjellerstuen ser ut som om den har vært

  tilholdssted for gruvearbeidere

i flere år!

 Og det er fritt frem for den som vil slenge seg i sofaen i "hverdagsstuen"!

(Innlegg om sminke, pennetegninger og kliss i hverdagssofaen ser dere her.)

Men i stuen; 

DER 

bestemmer fruen! 

Og det aksepterer til og med Herr Andersen som ikke tørr nærme seg

sofaen og derfor tar seg en hvil på gulvteppet ved siden av!

Hahaha! 

Hva synes dere?

 Er fruen for streng? 

Hvordan har dere valgt å kombinere 

innredning

 med det å ha

barn (og/eller mann) ?


Bildene er fra i sommer, bildene har nemlig bare blitt liggende på pcen og plutselig var det høst;-)
Det har dessuten kommet litt nytt i sofakroken som fruen snart skal vise dere og da passer disse bildene godt som "før" bilder! 

Hjertevarme!

Fru Andersen blir 

varm langt inn i hjerteroten

når minstejenten strever lenge og hardt med å 

male, klippe og dekorere 

en liten blomsterkrukke som hun så stolt forærer fruen! 

                      

Skjønn ikke sant?

Fruen synes det er rart hvordan noe som egentlig 

er så rimelig og enkelt kan bli 

det fineste hun noen gang har fått!

Påkledd!

Fru Andersen har hatt en flott helg! 

Lørdag var fruen på marked sammen med Siv og Anette. 

Skjønne jenter som fruen har vært så heldig å bli kjent med gjennom bloggingen! 

Fruen kom over både det ene og det andre på markedet (funnene får dere se senere) 

og bilen til Siv ble ganske full!

 På markedet solgte de også veteranbiler

og Anette spøkte med at vi burde spleise på en gammel, grønn VW med lasteplan. 

Bilde fra google.

Vår helt egen søte bloggebil!

Det hadde jammen vært noe;-) 

Takk for en herlig dag jenter! 

I det siste har lampen over spisebordet til fruen fått lampeskjermer på. 

Heldige fruen fant skjermer på salg på den lokale lampebutikken. 

Billige og greie skjermer!  

Hva synes dere? 

Bilder av lampen uten skjermer ser dere her!

Skjermer eller ikke skjermer?

Nå skal fruen, minstejenten og lillebror avgårde til helsestasjonen, 

etterpå er det åpen barnehage og kanskje rekker fruen til og med et 

malingsstrøk 

på et lite prosjekt før middag! 

     Ha en god 

          uke!

Litt kjøkken-nytt!

På grunn av bildene i forige innlegg fant fru Andersen ut

 at hun måtte flytte litt på ting og tang på

  kjøkkenet. 

Fruen synes at hyllen var rotete og kjøkkenbenken steril. 

Men med snill lillebror som tilskuer ble det pynt på kjøkkenbenken 

og ny krans på kjøkkenveggen. 

Alt gjennomført i ro og fred siden minstejenten har feber og er så rolig og grei 

som bare en febervarm minstejente kan være. 

(Hun satt rolig i sofaen og "leste" i Lille prinsesse-boken sin i tyve minutter! Du verden!)

              

Hadde minstejenten vært sitt vanlige friske og aktive jeg, 

kunne ikke fruen syslet med slike ting;-) 

For de som lurer så kan fruen fortelle at kransen og stolputene ble med hjem fra Kid tidligere i høst.

God høstdag til dere alle!  

Fruens hemmelige våpen mot gjenstridig gjærdeig!

Endelig har fru Andersen funnet ut hvordan hun skal kunne bake 

store og luftige 

boller, rundstykker og brød. 

Tidligere problemer med deig som absolutt ikke ville 

"heve til dobbel størrelse",

som det så fint står i oppskriftene er en saga blott! 

Man må nemlig benytte 

en liten og bakeglad 

minstejente 

med egen håndholdt miksmaster! 

Underveis i prosessen må den lille og bakeglade 

minstejenten

 med egen håndholdt miksmaster 

synge en trall med ubestemmelig innhold. 

Deigen settes så i vinduskarmen til heving 

og som ved et trylleslag 

hever den til minst tidobbel størrelse, 

den kryper langt utover bakebollens kanter 

og siger sakte ned på kjøkkenbordet! 

Vidunderlig synes fruen, 

som aldri før har

  opplevd maken! 

Fruen anser nå kampen mot gjerdeigen som over!

Og fruen er vinneren! 

HA! 

Nå gjelder det bare at

  minstejenten aldri blir lei 

av den lille miksmasteren eller å synge av full hals. 

For da blir det igjen bare 

små og harde boller 

som serveres her i huset!