Da eldstejenten var liten kunne fru Andersen gå med bagvogn, trillende i fred og ro på loppemarkeder.
Det var ikke så mye folk og hun fikk mye for en tier.
I dag må fruen holde godt om minstejenten, om hun i det hele tatt tørr ta henne med. Det er mye folk og stive priser. Og et puslespill som mangler en brikke eller to koster 50 lappen! (True story, fra loppisen på søndag.)

Det kjekke med å gå på loppemarkeder er jo å finne noe fint til en billig penge, få følelsen av å ha gjort et skikkelig kupp!
I går kjente fruen på kuppfølelsen for første gang på lenge.
På turen innom bruktbutikken i nabolaget fant fruen litt ymse,
65 kroner ble prisen for alt dere ser på bildene! (Sikkert noen som tenker at de ville beeetalt fruen penger for å ta med seg det "rasket", hihi, men fruen er happy!)
Fruen kjente loppeblodet bruse og manøvrerte fangsten, lillbror og seg selv ut av butikken fort som juling slik at selgeren ikke skulle angre seg.
Juhuuuuu!
Kanskje det er like greit å gå på bruktbutikker istedenfor på loppemarkeder?
Ps:
Dere som følger fruen på Instagram har fått en liten sniktitt på taklampen til minstejenten. Også et bruktbutikkfunn. Søk opp og følg: fru_andersen_ dersom du har lyst til å se!













